Kan det fortsatt være vrangforestilinger?Både for retten og for offentligheten vil det være av betydning å innsirkle kildene til uenighet mellom de rettspsykiatrisk sakkyndige.
Meninger
______________________________________________________________________________________________________________________
Sigmund Karterud Professor dr. med.
http://www.aftenposten.no/meninger/Kan- ... 03594.htmlPublisert: 12.apr. 2012 (14:28) Oppdatert: 12.apr. 2012 (14:28)
Den siste sakkyndighetserklæringen i Breivik-saken har konkludert med tilregnelighet, men ikke offentliggjort noen diagnose. Lekkasjer til pressen tyder på at psykiaterne Agnar Aspaas og Terje Tørrissen har konkludert med personlighetsforstyrrelse (spesielt av narsissistisk type).
______________________________________________________________________________________________________________________
Ut fra den kjennskap offentligheten har om siktede, lyder dette rimelig: Narsissistisk personlighetsforstyrrelse med tillegg av antisosiale/dyssosiale/psykopatiske trekk og muligens autistiske trekk og paranoide trekk. Faglig er vi da over i det den fremtredende amerikanske psykiateren Otto Kernberg har kalt «malign narsissisme».
Viktig debattI ettertid viser det seg altså at pressens grep med å offentliggjøre (på nettet) den første (konfidensielle) sakkyndighetserklæringen var viktig. Uten en sterk debatt i media, hadde det nok ikke blitt oppnevnt nye sakkyndige, og betingelsene for en god rettsprosess hadde vært dårligere. Den offentlige debatten synliggjorde svakhetene i den første rettspsykiatriske rapporten. Det handlet om at kriteriene for paranoid schizofreni ble strukket svært (for?) langt. Tiltalte hadde ikke vært hallusinert, argumentene om et markert funksjonsfall var ikke overbevisende, argumentene om tankeforstyrrelse i form av neologismer var svake, de angivelige vrangforestillingene var ikke bisarre i psykiatrisk teknisk forstand, og personligheten som helhet (spesielt med hensyn til tenkning, langsiktig planlegging, strategisk kalkulering, etc) var påfallende lite svekket.
Jeg skal ikke her kommentere det høyst problematiske ved at to ekspertpar kommer til såpass forskjellige konklusjoner i et spørsmål som har enorme personlige og samfunnsmessige konsekvenser. I ettertid får en diskutere hvordan rettspsykiatriske erklæringer kan kvalitetssikres på en bedre måte enn det som gjøres i dag. Saken er jo den at et av ekspertparene må ta feil. Per definisjon kan tiltalte ikke ha både paranoid schizofreni og (narsissistisk) personlighetsforstyrrelse som hoveddiagnose.
Kildene til uenighetBåde for retten og for offentligheten vil det være av betydning å innsirkle kildene til uenighet. Hvilke observasjoner er det som er tolket på forskjellige måter, og hvor gode er argumentene for de forskjellige tolkningene? Går en inn i dette, vil en se at det fortsatt eksisterer et trede diagnostisk alternativ, som har vært påfallende lite diskutert i pressen. Det handler om paranoid psykose (paranoia). Denne lidelsen har vrangforestillinger som hovedsymptom. Personligheten for øvrig kan være rimelig godt bevart, og funksjonsnivået utenom området for vrangforestillingene trenger ikke være vesentlig nedsatt.
Norsk offentlighet har et problematisk forhold til denne diagnosen. Det var denne diagnosen (kverulantparanoia) som Arnold Juklerød fikk på Gaustad i sin tid. Som kjent ble det dannet en støttegruppe som gjorde mye av seg og som hadde mange profilerte personer som medlemmer (deriblant stortingsrepresentanter) og som var uenige i denne diagnosen. En stor del av problemet knytter seg til hva som skal kjennetegne en «vrangforestilling».
Dette synes også å være et kjernepunkt i denne saken. Breiviks oppfatninger om at det foregår en borgerkrig, at han er medlem av en militant organisasjon og at han fått sine fullmakter derfra, som forklarer hans underlige oppførsel om at «kommandør Breivik» vil overgir seg til Delta, og at han i forhandlinger krever at regjeringen Stoltenberg skal gå av - har disse oppfatningene karakter av vrangforestillinger? Det at kompetente psykiatere her trekker vidt forskjellige konklusjoner, viser hvor vanskelig dette er å avgjøre.
Det som kjennetegner vrangforestillinger er for det første at saksinnholdet ikke korresponderer med virkeligheten, at de fastholdes med rigide gjentakelser av de samme argumenter eller begrunnes med nye og heller ikke holdbare argumenter når en forsøker å imøtegå dem, og at det er en manglende evne til å se saken ut fra forskjellige perspektiver, som vitner om det en i psykiatrien kaller svekket (eller opphevet) realitetstestende evne. Ved paranoid psykose inngår forestillingene i et system som får en nærmest altomfattende betydning for vedkommendes livsprosjekt.
Mener han det virkelig?Spørsmålene når det gjelder Breivik er de følgende: Mener han virkelig at det «foregår en borgerkrig»? Hans konkretistiske talemåter kan tyde på dette. For mange kan et utsagn om en borgerkrig gi mening i en viss forstand, dvs. som talemåter innenfor en gitt kontekst, som en metafor, og lignende. Og her er vi ved noe av kjernen. Når vi bruker ordene metaforisk i offentlige debatter, vil være tilbøyelige til å tillegge våre samtalepartnere samme kommunikative kompetanse. Men det trenger altså ikke være tilfelle. En kan også mene ting bokstavelig i den forstand at utsagn er ment å representere virkeligheten som sådan, ikke bare være en representasjon eller et perspektiv på virkeligheten. Eksempelvis når det gjelder påstander om denne ridderordenen.
Det er forståelig at noen kan ha fantasier om å tilhøre noe slikt eller at en kan ønske seg at noe slikt eksisterte. Men dersom noen påstår at en slik navngitt organisasjon eksisterer, ikke i fantasien, men i virkeligheten, og at en får ordrer fra gitte personer i samme orden, uten at det med massiv etterforskning lykkes å påvise noen som helst spor av en slik organisasjon, er en sannsynligvis over i området vrangforestillinger. Noe som kompliserer saken med henblikk på hvorvidt vrangforestillinger skal sies å være en del av en paranoid psykose, er at de skal være noe mer enn subkulturelle oppfatninger om et sakskompleks. Hva dette «mer enn» skal bestå i, er det viktig å presisere.
Det er klart at det i verden forekommer paranoide høyreekstreme, men det betyr ikke at alle høyreekstreme er paranoide.
Metafor eller strategi?Dette blir det nå opp til retten å avgjøre. I hvilken forstand mener Breivik det han sier? Er det talemåter, metaforer, sosiale strategier, forhandlingskort, ønsketenkning, fantasier, - eller vrangforestilinger? Lekkasjer i pressen fra den siste sakkyndighetsrapporten tyder på at han er i ferd med å modifisere seg med hensyn til realitetsgehalten i eksempelvis dette med ridderordenen.
I så fall svinger pendelen i retning personlighetsforstyrrelse og i så fall er han strafferettslig tilregnelig. Men så langt har ikke alle bitene falt på plass. Det som muligens har blitt noe klarere er hva man er uenig om.
___________
DOCUMENT
http://www.document.no/2012/04/vrangfor ... er-logner/